Forbrukslån er en grei måte å finansiere investeringer, kjøp og utgifter, spesielt om de kommer litt uforutsett. Som ellers i den økonomiske hverdagen lønner det seg som regel sjelden å låne penger, men i mange tilfeller er det både vanlig og nødvendig. Det kreves at man har økonomi til å gjøre opp gjelda som planlagt, samt at man aldri låner mer enn man kan betjene.

Kostnadene forbundet med denne typen lån, er høyere enn om man sammenligner med for eksempel boliglån. Årsaken er først og fremst den at man ikke trenger stille med sikkerhet når man tar opp forbrukslån. Bankene tar dermed en høyere risiko på denne typen lån. Summene er også lavere enn om man låner til bolig, selv om man i dag kan få lån til forbruk på hele kr 500 000 fra for eksempel OPP Finans. Lånesummen kan også bli særdeles lav, og helt ned i kr 1 000. Det sier seg selv at ingen banker er villige til å låne ut småsummer der deres inntjening kun blir 20-30 kroner (renter på boliglån kan i dag komme helt ned i 2-3%). Administrasjonen av slike lån ville kostet langt mer, og dermed bortfaller hele poenget med bankvirksomhet. Det er også en faktor at forbrukslån nedbetales mye raskere.

Fordelene med forbrukslån er at med en god kredittscore, trenger ikke renteutgiftene bli så veldig høye som man ofte tror. I tillegg er det så å si ingen begrensninger for hva man kan bruke pengene til, så lenge formålet ikke bryter med norsk lovgivning. Med andre typer lån, der man må stille med sikkerhet, er det omvendt. Lånesummen kan kun brukes til kjøp av den gjenstanden som det tas pant i fra bankens side.

Hva er typisk bruk av forbrukslån?

De fleste som tar opp forbrukslån uten sikkerhet, bruker lånet til uforutsette utgifter eller mindre investeringer. Det kan være når vaskemaskinen ryker og man ikke har penger nok på konto, man ønsker seg en ferie og kan ikke vente på feriepengene, bilen trenger reparasjon umiddelbart og lønninga kommer ikke før om en stund. Andre igjen låner større summer til for eksempel oppussing eller kjøp av hytte, båt, bil eller MC.

Enkelte bruker nok forbrukslån noe uvettig, og låner rett og slett til varer og tjenester de nok kunne klart seg uten. Fester man bort et forbrukslån, blir hver flaske med drikke ganske dyr sett i forhold til om man betalte med penger man har opptjent. Heldigvis er det stadig færre som bruker denne typen lån til slikt. Den store ”synderen” i så måte er nok fortsatt kredittkort, noe vi belyser lengre ned i forbindelse med refinansiering.

Hva er betingelsene for forbrukslån?

Det er først og fremst tre forskjellige kostnader forbundet med alle lånetyper, herunder også forbrukslån uten sikkerhet. De fleste banker krever et etableringsgebyr for arbeidet med å administrere etableringen av lånet. Dette er noe man kun betaler en enkelt gang for hvert lån. Gebyret koster normalt rundt kr 900 for de bankene som tilbyr de høyeste lånesummene, mens for banker som tilbyr såkalte smålån og mikrolån, er etableringsgebyret lavere. I tillegg til etableringsgebyr, må man som regel betale et termingebyr for hver enkelt månedlig innbetaling på lånet. Dette ligger som regel på rundt kr 40.

Den største kostnaden for å ha et forbrukslån er rentene man betaler. De kan være så lave som 7,5%, noe som er ganske oppsiktsvekkende når man tenker på at banken da ikke har noen form for sikkerhet. De høyeste rentenivåene vil kunne bli betydelig dyrere, og strekker seg opp helt til rundt 20%. Hvilke renter man får bestemmes ut i fra en individuell vurdering banken foretar av søkeren. Du blir kredittvurdert når du sender inn en søknad om lån, og denne bestemmer både om du får lånet og hvilke rentebetingelser banken vil gi deg. Har man en høy kredittscore, og man dermed anses som en trygg betaler, vil bankene gi lavere renter. Med lav kredittscore er det motsatt. Da blir lånene dyrere.

Kredittscore er noe som endrer seg over tid, fordi den kalkuleres ut i fra forskjellige faktorer som alder, tilknytning til selskaper, bomønster, betalingshistorikk, inntekt, gjeld og mer. For eksempel vil en person som alltid benytter seg av maksimal kreditt på kredittkort, få dårligere score enn en som aldri gjør det samme, selv om begge alltid betaler regninga i sin helhet og forholdene ellers er like. Dette vil banken anses som risikoatferd, til tross for at økonomien til personen ellers er god. Inntekt sammenlignet med gjeld er også en viktig faktor. Derfor anbefales det at man opplyser om nylige endringer på dette som kan slå positivt ut på kredittscoren. Nylig lønnsøkning er noe som det bør opplyses om i søknaden om forbrukslån, da det ikke er sikkert at kredittopplysningsbyråene har 100% oppdaterte opplysninger.

Hvordan finner jeg et godt forbrukslån?

Den eneste måten å finne det beste forbrukslånet på, er å sammenligne flere tilbud. Slår man til på det første man kommer over, kan det godt hende man kaster penger ut av vinduet. Betingelsene er som regel aldri helt like fra bank til bank, og selv små renteforskjeller kan gi stor forskjeller i totalkostnadene. En forskjell på 1% kan høres lite ut, men det blir hele kr 5 000 mer å betale i året, dersom man har tatt opp det maksimalt mulige beløpt for denne typen lån. Den kostnaden akkumuleres også hvert eneste år, da de fleste vil låne slike beløp over inntil 15 år.

Det er også slik at de bankene som er gjennomgående best på betingelser, av og til blir slått av mindre aktører. For eksempel vil en bank som OPP Finans, som regel alltid være blant de beste, men ikke nødvendigvis i alle tilfeller. Det samme kan sies om Santander Consumer Bank, der man søke om et forbrukslån uten etableringsgebyr (Flexilån har ikke etableringsgebyr for lånesummer inntil kr 70 000). Dette lånet vil alltid være konkurransedyktig, men neppe best i alle sammenligninger. Enkelte søker om forbrukslån fra Komplett Bank, fordi denne banken tilbyr et lån som fungerer som en brukskreditt. Det gir en fleksibilitet og trygghet som mange verdsetter. En av fordelene med disse lånene er at man ikke belastes for renter på den delen av kreditten man velger å ikke ha disponibel. Dermed kan man alltid ha penger i bakhånd, uten at det påløper utgifter. Fordi alle søknader er uforpliktende og gratis å sende inn, er det med andre ord ingenting å tape på å søke flere steder. Bare på den måten finner man ut hvem som er villig til å gi de beste betingelsene.

Gode finansagenter for forbrukslån

En måte å skaffe seg mange tilbud, er å bruke en finansagent. Dette er selskaper som videresender din søknad til alle bankene de samarbeider med. Tjenesten er helt trygg og koster absolutt ingenting (agentene har ikke anledning til å kreve betaling fra lånekunden, men får i stedet en provisjon av bankene om en låneavtale inngås). Enkelte finansagenter samarbeider med så mange som 12-13 forskjellige banker. Sender du en søknad til denne agenten, får du kanskje like mange tilbud som antallet banker de har i porteføljen.

Finansagenten Lendo er et selskap vi ofte anbefaler. En søknad dit blir behandlet raskt og i retur får man inntil 8 forskjellige tilbud på forbrukslån. Tilbudene kommer fra mange av de beste bankene. Det samme kan sies om agenter som Centum Finans og Finansiering24. Selv om mange av finansagentene samarbeider med noen av de samme bankene, gjelder det også her at man gjerne kan søke om lån gjennom flere aktører. Se vår oversikt over de beste finansagentene.

Slik refinansierer du med forbrukslån

Et godt forbrukslån kan gjerne brukes til å refinansiere annen dyrere gjeld. Har man for eksempel brukt flere kredittkort og opparbeidet seg en gjeld som er dyr og vanskelig å håndtere, vil det normalt absolutt lønne seg å refinansiere dette. Et forbrukslån har stort sett aldri høyere renter enn kredittgjeld, og det krever lite innsats for å gjennomføre en slik refinansiering. Faktisk kan man spare titusenvis av kroner ved å bruke to minutter på en søknad om lån til refinansiering.

Alle forbrukslån kan brukes til dette, og jo større gjelda er, desto høyere er den potensielle besparelsen. Refinansiering er ikke nødvendigvis bare knyttet til gjeld fra kredittkort. Det kan også lønne seg å se på mulighetene for refinansiering av et enkelt lån, dersom dette ble tatt opp i en tid da rentene var høyere enn i dag, eller når man vet man har opparbeidet seg bedre kredittverdighet. Betingelsene for lån til refinansiering er de samme som man får på søknader om vanlig lån til forbruk.

Hvordan søker jeg om forbrukslån?

Alle banker vi anbefaler har søknadsskjema på nett. Mange lar deg signere elektronisk med BankID, noe som anbefales. Man får også ofte muligheten til å søke sammen med en annen person. En medlåner, der begge to blir ansvarlige for tilbakebetalingen av lånet, øker sjansene for at søknaden innvilges. I slike tilfeller får man også ofte bedre rentebetingelser, enn om man søker helt på egenhånd. I samme skjema kan man hake av i en egen boks, dersom man vil refinansiere annen gjeld. Da oppgir man også hvor man skylder penger og hvilke summer det er snakk om, slik at banken kan innfri dette på dine vegne.