Når banken behandler en søknad om forbrukslån er det en del viktige kriterier som vurderes. Blant disse finner man søkerens inntekt, totale gjeld og eventuelle betalingsanmerkninger og inkassosaker (slik kan du unngå inkasso). Viktigst av alt er som regel inntekten og hvor mye rentebærende gjeld søkeren sitter med. Dette brukes til å regne ut risiko for at lånet misligholdes, og hovedregelen er at desto mindre gjeld og høyere inntekt du sitter med, desto mindre vil du måtte betale i renter. Dette innebærer også at du kan låne mer penger.
Gjeldsgrad brukes for å vurdere forbrukslånets risiko
Et eksempel kan være at du ønsker å ta opp et forbrukslån på kr 50 000. Du har ingen betalingsanmerkninger eller inkassosaker (les her om konsekvenser av betalingsanmerkninger på forbrukslån), men en relativt høy gjeldsgrad. Si at du sitter med gjeld på kr 1 000 000, og har en inntekt på kr 200 000. Dette betyr at du tjener 1:5 i forhold til gjelden. Dersom banken din har et krav om at gjelden ikke kan overstige 1:4, vil den ha 3 valg for å håndtere søknaden din. Den kan først velge å tilby deg lavere lånesum, som gjør at du møter kravet om gjeldsgrad. Den kan videre velge å tilby deg en høyere rente, men med samme lånesum, eller den kan avslå søknaden.
Alt handler om risiko
Bak alle beslutninger som bankene tar ligger det en risikovurdering. Slik blir du vurdert av kredittselskapene. Desto mer gjeld du har, desto høyere er sjansen for at du må nedprioritere nedbetalingen av forbrukslånet ditt. I motsatt retning vil det virke til din fordel å ha en høy inntekt sammenlignet med gjelden. De fleste banker vil ha et sterkt ønske om å skaffe seg nye forbrukslånskunder og vil derfor ofte kunne strekke seg langt for å tilby lån. Dette innebærer at de kan gi deg en lavere lånesum eller sette rentene høyere enda de løper risiko ved å låne ut penger.